Tid til ledelse?

Jorunn Møller og Eli Ottesens artikkel om distribuert ledelse peker på forskjellige syn på ledelse. Der ledelsesbegrepet  tidligere var knyttet til den formelle lederen, altså det personen er eller gjør, er nyere forskning mer fokusert på ledelse som en aktivitet i organisasjonen. Ledelse blir en aktivitet som skapes gjennom relasjoner mellom aktører, omgivelser og teknologi også kalt distribuert ledelse.

Hva slags konsekvenser vil dette synet på ledelse få for vår praksis som skoleledere?
Dersom ledelse vokser fram gjennom interaksjon mellom aktører må det tilsi at vi må være synlige, delta i skolens praktiske liv, i klasserommet der undervisning skjer og ha et aktivt forhold til lokalsamfunnet.
Ledelse er legitimert ved at kultueren aksepterer maktforholdet.

Skoleledelse kan ha mange fellestrekk med klasseledelse og et godt miljø er avhengig av samspill og gode relasjoner. Hvordan kan vi skape gode relasjoner? Yukl (1998) viser til følgende områder:

• gi støtte
• personlig utvikling
• anerkjennelse
• belønnning
• konflikthåndtering

Dette krever at vi prioriterer tida vår rett. Skoleledere er ikke supermennesker med 10 timers arbeidsdager og jobben som hobby, tvert i mot er det viktig at vi kan ha et liv utenom skolen for å få nye impulser og påfyll. For  å få til dette må vi minske tidstyvene og delegere bort oppgaver som kan gjøres av andre. Dyktige kontoransatte og vaktmestere som kjenner skolebygget avlaster oss. Klare fordelinger av arbeidsområder mellom rektor, inspektør og fagledere er også viktig.
Vi har plikt til å melde oppover i vårt system dersom vi bruker uforholdsmessig mye tid til administrative driftsoppgaver på bekostning av personal- og utviklingsarbeid.
St. melding 30, "Kultur for læring", understreker at skoleleder har ansvar for skoleutvikling og nyorientering i skolen. Det innebærer at vi må prioritere å bruke tid på faglig ledelse og utviklingsarbeid. 
Så la oss bli flinkere til å ta tida tilbake til det som er viktig!